Stadig flere rakstinger har tilbakevendende betalingsproblemer, viser statistikkene fra Rakkestad lensmannskontor. I fjor måtte de behandle hele 1183 sivile saker. Dette er dobbelt så mange saker som for fem år siden.
Kanskje skulle man tenkt seg om både en og to ganger før man bruker kredittkort. Det er nemlig den største synderen blant de som sliter med betalingsproblemer. Når gjelden har blitt så stor at de ikke klarer å gjøre opp for seg, velger også noen å grave seg enda dypere ned i problemene ved å ta opp nye lån.
Lensmann Svein Midtskog råder alle som sliter med betalingsproblemer, om tidlig å ta kontakt med dem man skylder penger.
- Ta kontakt med dem du skylder penger så snart du vet at du har problemer med å betale tilbake. På denne måten viser du kreditorene at du er opptatt av å ta hånd om og løse din situasjon, forteller han.
Konsulent i Rakkestad lensmannskontor, Irene Skogen Andersen, forteller at det er stor variasjon av hvor stor gjeld det er snakk om i de ulike sakene.
- Her snakker vi om alt fra en legeregning på 160 kroner til en gjeld på en halv million kroner. Men de aller fleste sakene vi får inn, er tunge saker, forteller hun.
En økning i antallet sivile saker, er et landsomfattende problem. SIFO-rapporten viser at andelen som sliter med tilbakevendende betalingsproblemer har økt med 5,3 prosent bare fra 2009 til 2011. Ved siden av forbruks- og kredittkortlån som den største faktoren, er også barn i husholdningen og langtidsledighet andre risikofaktorer.
Faren for å få problemer med å betale for seg, ser ifølge rapporten ut til å være synkende jo eldre man er, og jo høyere den samlede inntekten i husholdningen er.
De frykter imidlertid at det er en fare for at enda flere vil kunne få betalingsproblemer i den kommende tiden, frykter SIFO-forskerne. Norge har riktignok sluppet greit unna konsekvensene av den økonomiske uroen i Europa foreløpig, men krisen vil også kunne ramme oss i form av høyere arbeidsledighet og nedgang i boligprisene.
Norske husholdninger har en relativt høy gjeldsbyrde, og dette gjør oss risikoutsatte om krisen skulle slå inn også her, mener forskerne. Men i rapporten gis det uttrykk for at en lav rente trolig vil sørge for at de fleste likevel vil klare seg greit, dersom renten fortsatt holdes på et lavt nivå.
